(nb) Sync intro/free.wml

1 files changed, 83 insertions, 120 deletions

diff --git a/norwegian/intro/free.wml b/norwegian/intro/free.wml
index 784c493da0f..d10b40e919a 100644
--- a/norwegian/intro/free.wml
+++ b/norwegian/intro/free.wml
@@ -1,22 +1,31 @@
-#use wml::debian::template title="Hva betyr fri?" NOHEADER="yes"
-#use wml::debian::translation-check translation="a2d057aa44562ddcc643379de20b7fc2c0c7f9e4" maintainer="Hans F. Nordhaug"
+#use wml::debian::template title="Hva betyr fri?" MAINPAGE="true"
+#use wml::debian::translation-check translation="2de158b0e259c30eefd06baf983e4930de3d7412" maintainer="Hans F. Nordhaug"
 # Oversatt til norsk av Tor Slettnes (tor@slett.net)
 # Oppdatert av Hans F. Nordhaug <hansfn@gmail.com>
 
-  <h1>Hva betyr fri?
-    <tt>eller</tt> Hva mener du med åpen programvare ("Open Source")?</h1>
+<link href="$(HOME)/font-awesome.css" rel="stylesheet" type="text/css">
 
-  <p>
-    <strong>Merk:</strong> I februar 1998 tok en gruppe initiativ til
-    å erstatte uttrykket
-    «<a href="https://www.gnu.org/philosophy/free-sw">fri programvare</a>» med
-    «<a href="https://opensource.org/docs/definition.html">åpen programvare</a>» ("open source").  
-    Denne terminologidebatten reflekterer underliggende filosofiske forskjeller,
-    men de praktiske kravene til programvarelisenser og diskusjonen på resten
-    av denne siden, er essensielt den samme for fri programvare og åpen programvare.
-  </p>
+<div id="toc">
+  <ul class="toc">
+    <li><a href="#freesoftware">Fri som i ...?</a></li>
+    <li><a href="#licenses">Programvarelisenser</a></li>
+    <li><a href="#choose">Hvordan velge en lisens?</a></li>
+  </ul>
+</div>
 
-  <p>
+<aside>
+<p><span class="fas fa-caret-right fa-3x"></span> I februar 1998
+forsøkte en gruppe å erstatte uttrykket 
+<a href="https://www.gnu.org/philosophy/free-sw">fri programvare</a> med 
+<a href="https://opensource.org/docs/definition.html">åpen kildekode-programvare</a>.
+Denne terminologidebatten reflekterer underliggende filosofiske forskjeller,
+men de praktiske kravene til programvarelisenser og diskusjonen på resten
+av denne siden, er essensielt den samme for fri programvare og åpen programvare.</p>
+</aside>
+
+<h2><a id="freesoftware">Fri som i ...?</a></h2>
+
+<p>
     Mange som er ukjent med fri programvare blir forvirret fordi ordet
     "fri" og uttrykket "fri programvare" ikke brukes på den måten de
     venter seg.  For dem betyr fri "gratis".  En engelsk ordbok lister
@@ -24,7 +33,7 @@
     "gratis".  Alle de andre viser til frihet og mangel på tvang.  Når
     vi snakker om <em>fri programvare</em>, mener vi frihet, ikke
     pris.
-  </p>
+</p>
 
   <p>
     Programvare som er fri bare i den meningen at du ikke trenger å
@@ -43,6 +52,8 @@
     liten omvei inn i programvare-lisensenes verden.
   </p>
 
+<h2><a id="licenses">Programvarelisenser</a></h2>
+
   <p>
     Opphavsrett (copyright) er en måte å beskytte rettighetene
     til forfatteren av særskilte typer arbeid.  I de fleste land er
@@ -51,18 +62,18 @@
     sitt verk (programvare i dette tilfellet) for andre,
     på måter som er akseptabel for vedkommende.  Det er opp til
     forfatteren å inkludere en lisens som kunngjør på hvilke måter
-    programvaren kan bli brukt.  For en ordentlig redegjøring av
-    kopirettigheter se <a href="https://www.copyright.gov/">www.copyright.gov</a>.
+    programvaren kan bli brukt.
   </p>
 
-  <p>
-    Selvfølgelig kaller forskjellige vilkår på forskjellige
-    lisenser.  Programvarebedrifter ser etter måter å beskytte
-    eiendommen sin slik at bare de kan utgi ferdigbygd kode (som er
-    uleselig), og knytter mange begrensninger til bruken av
-    programvaren. Forfattere av fri programvare ser på den andre siden
-    etter en kombinasjon av det følgende:
-  </p>
+<p style="text-align:center"><button type="button"><span class="fas fa-book-open fa-2x"></span>
+<a href="https://www.copyright.gov/">Les mer om opphavsrett</a></button></p>
+
+<p>Naturligvis krever forskjellige omstendigheter forskjellige lisenser.
+Programvarebedrifter leter etter måter å beskytte sine verdier på og utgir
+derfor ofte kun kompilert kode som ikke kan leses av mennesker. De legger 
+også mange restriksjoner på bruken av programvaren. På den andre siden fokuserer 
+forfattere av fri programvare primært på forskjellige regler, ofte en
+kombinasjon av følgende punkter:</p>
 
   <ul>
     <li>
@@ -96,101 +107,53 @@
     </li>
   </ul>
 
-
-  <p>
-    Mange skriver sin egen lisens.  Dette ses på med ublide øyer,
-    fordi det å skrive en lisens som gjør det du vil involverer
-    hårfine temaer.  Alt for ofte er de brukte ordvendingene enten
-    tvetydig, eller folk lager betingelser som er i konflikt med
-    hverandre.  Å skrive en lisens som ville holdt opp i retten er
-    enda vanskeligere.  Heldigvis er det allerede skrevet et flertall
-    lisenser som sikkert sier det du vil.
-  </p>
-
-
-  <p>
-    Tre av de mest utbredte lisensene er:
-  </p>
-
-  <ul>
-    <li>
-      <a href="https://www.gnu.org/copyleft/gpl.html">GNU General Public License (GPL)</a>.
-      Endel god bakgrunnsinformasjon om programvarelisenser og en kopi av lisensen finner du på
-      <a href="https://www.gnu.org/copyleft/copyleft">GNUs nettsider</a>.
-      Dette er verdens mest vanlige fri programvarelisens.
-    </li>
-
-    <li>
-      <a href="http://language.perl.com/misc/Artistic.html">Artistic License</a>.
-    </li>
-
-    <li>
-      <a href="https://opensource.org/licenses/BSD-3-Clause">BSD-lisens</A>.
-    </li>
-  </ul>
-
-  <p>
-    Noen egenskaper disse lisensene har til felles:
-  </p>
-
-  <ul>
-    <li>
-      Du kan installere programvaren på så mange maskiner du vil.
-    </li>
-
-    <li>
-      Et ubegrenset antall personer kan bruke programvaren samtidig.
-    </li>
-
-    <li>
-      Du kan lage så mange kopier av programvaren du vil, og gi dem
-      til hvem du vil (fri eller åpen videreformidling).
-    </li>
-
-    <li>
-      Det er ingen restriksjoner mot å endre programvaren (bortsett
-      fra å holde visse notiser vedlike).
-    </li>
-
-    <li>
-      Det er ingen restriksjoner mot å distribuere, eller ens å selge,
-      programvaren.
-    </li>
-  </ul>
-
-  <p>
-    Det siste punktet, som tillater programvaren å bli solgt for
-    fortjeneste, ser ut til å stride mot hele vitsen med fri
-    programvare.  Det er faktisk en av styrkene.  Siden lisensen
-    tillater fri videreformidling, så snart en person får en kopi kan
-    de gi den bort selv.  De kan til og med prøve å selge den.  I
-    praksis koster det så og si ingenting å lage elektroniske kopier
-    av programvare.  Tilbud og etterspørsel holder prisene nede.  Om
-    det er passende for et stort stykke programvare eller en samling
-    av programvare å bli formidlet på ett eller annet medium, slik som
-    cd, kan leverandøren ta betalt hva de vil.  Dersom fortjenesten er
-    for høy, derimot, vil nye leverandører komme inn på markedet og
-    konkurranse vil drive prisen ned.  Som resultat, kan du kjøpe en
-    distribusjon av Debian på flere CD-er for ca. 50 kroner.
-  </p>
-
-  <p>
-    Selv om fri programvare ikke er helt fri for begrensninger (det er
-    bare å utgi noe til allmenn eie gjør det), gir det brukeren
-    fleksibilitet til å gjøre det han trenger for å få gjort arbeid.
-    Samtidig beskytter det rettighetene til forfatteren.  Dette er
-    skikkelig frihet.
-  </p>
-
-  <p>
-    Debian GNU/Linux er en sterk støttespiller av fri programvare.  Siden
-    mange forskjellige lisenser er brukt på programvare, ble et sett
-    av veiledninger, <a href="../social_contract#guidelines">Debian
-    veiledning for fri programvare</A>, utviklet for å klekke ut en
-    fornuftig definisjon av hva som gjør opp fri programvare.  Bare
-    programvare som er i samsvar med disse veiledningene er tillatt i
-    Debians hoveddistribusjon.
-  </p>
+<aside>
+<p><span class="fas fa-caret-right fa-3x"></span> Tre av de mest utbredte fri 
+programvare-lisensene er 
+<a href="https://www.gnu.org/copyleft/gpl.html">GNU General Public License (GPL)</a>, 
+<a href="https://opensource.org/licenses/artistic-license.php">Artistic License</a> og 
+<a href="https://opensource.org/licenses/BSD-3-Clause">BSD Style License</a>.
+</aside>
+
+
+<h2><a id="choose">Hvordan velge en lisens?</a></h2>
+
+<p>Noen ganger skriver folk sine egne lisenser, som kan være problematisk, 
+og ikke blir sett på med blide øyne i fri programvare-fellesskapet. 
+Alt for ofte er de brukte formuleringene enten tvetydig, eller folk lager 
+betingelser som er i konflikt med hverandre. Å skrive en lisens som ville
+holdt opp i retten er enda vanskeligere. Heldigvis er det allerede skrevet
+en rekke lisenser som man kan velge mellom. De har følgende likhetstrekk:
+</p>
+
+<ul>
+  <li>Brukeren kan installere programvaren på så mange maskiner han vil.</li>
+  <li>Et ubegrenset antall personer kan bruke programvaren samtidig.</li>
+  <li>Brukeren kan lage så mange kopier av programvaren han vil, og gi dem
+    til hvem han vil (fri eller åpen videreformidling).</li>
+  <li> Det er ingen restriksjoner mot å endre programvaren (bortsett
+    fra å holde visse notiser vedlike).</li>
+  <li> Det er ingen restriksjoner mot å distribuere, 
+    eller til og med å selge, programvaren.</li>
+</ul>
+
+<p>
+Det siste punktet, som tillater programvaren å bli solgt for fortjeneste,
+ser ut til å stride mot hele vitsen med fri programvare.  Det er faktisk
+en av styrkene. Siden lisensen tillater fri videreformidling, så snart 
+en person får en kopi kan de gi den bort selv. De kan til og med prøve
+å selge den. </p>
+
+<p>
+Selv om fri programvare ikke er helt fri for begrensninger (det er bare
+å utgi noe til allmenn eie gjør det), gir det brukeren fleksibilitet til
+å gjøre det han trenger for å få gjort arbeid. Samtidig beskytter det
+rettighetene til forfatteren. Dette er skikkelig frihet.
+Debian-projektet og dets medlemmer går sterkt inn for fri programvare. Vi har 
+utformet <a href="../social_contract#guidelines">Debians retningslinjer for 
+fri programvare (DFSG)</a>, for å ha en fornuftig definisjon av hva fri programvare 
+er etter vår mening. Kun programvare som lever opp til DFSG, er tillatt 
+i vår primære Debian-distribusjon.</p>
 
 # Local variables:
 # mode: sgml