1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
116
117
118
119
120
121
122
123
124
125
126
127
128
129
130
131
132
133
134
135
136
137
138
139
140
141
142
143
144
145
146
147
148
149
150
151
152
153
154
155
156
157
158
159
160
161
162
163
164
165
166
167
168
169
170
171
172
173
174
175
176
177
178
179
180
181
182
183
184
185
186
187
188
189
190
191
192
193
194
195
196
197
198
199
|
#use wml::debian::template title="Hva betyr fri?" NOHEADER="yes"
#use wml::debian::translation-check translation="a2d057aa44562ddcc643379de20b7fc2c0c7f9e4" maintainer="Hans F. Nordhaug"
# Oversatt til norsk av Tor Slettnes (tor@slett.net)
# Oppdatert av Hans F. Nordhaug <hansfn@gmail.com>
<h1>Hva betyr fri?
<tt>eller</tt> Hva mener du med åpen programvare ("Open Source")?</h1>
<p>
<strong>Merk:</strong> I februar 1998 tok en gruppe initiativ til
å erstatte uttrykket
«<a href="https://www.gnu.org/philosophy/free-sw">fri programvare</a>» med
«<a href="https://opensource.org/docs/definition.html">åpen programvare</a>» ("open source").
Denne terminologidebatten reflekterer underliggende filosofiske forskjeller,
men de praktiske kravene til programvarelisenser og diskusjonen på resten
av denne siden, er essensielt den samme for fri programvare og åpen programvare.
</p>
<p>
Mange som er ukjent med fri programvare blir forvirret fordi ordet
"fri" og uttrykket "fri programvare" ikke brukes på den måten de
venter seg. For dem betyr fri "gratis". En engelsk ordbok lister
nesten 20 forskjellige meninger for "fri". Bare en av disse er
"gratis". Alle de andre viser til frihet og mangel på tvang. Når
vi snakker om <em>fri programvare</em>, mener vi frihet, ikke
pris.
</p>
<p>
Programvare som er fri bare i den meningen at du ikke trenger å
betale for den er nesten ikke fri i det hele tatt. Kanskje er du
forhindret fra å videreformidle den, og du er nesten helt sikkert
forhindret fra å forbedre den. Programvare som er lisensiert uten kostnader
er vanligvis et våpen i en markedsføringskampanje for å fremme et
beslektet produkt, eller å drive en mindre konkurrent ut av drift.
Det fins ingen garanti for at den vil forbli gratis.
</p>
<p>
For en uinnvidd er programvare enten fri eller ikke fri.
Virkeligheten er en del mer komplisert enn som så. For å forstå
hva folk mener når de kaller programvaren sin fri, må vi ta en
liten omvei inn i programvare-lisensenes verden.
</p>
<p>
Opphavsrett (copyright) er en måte å beskytte rettighetene
til forfatteren av særskilte typer arbeid. I de fleste land er
programvare du skriver automatisk beskyttet med kopirettigheter.
En lisens er forfatterens måte å tillate bruk av
sitt verk (programvare i dette tilfellet) for andre,
på måter som er akseptabel for vedkommende. Det er opp til
forfatteren å inkludere en lisens som kunngjør på hvilke måter
programvaren kan bli brukt. For en ordentlig redegjøring av
kopirettigheter se <a href="https://www.copyright.gov/">www.copyright.gov</a>.
</p>
<p>
Selvfølgelig kaller forskjellige vilkår på forskjellige
lisenser. Programvarebedrifter ser etter måter å beskytte
eiendommen sin slik at bare de kan utgi ferdigbygd kode (som er
uleselig), og knytter mange begrensninger til bruken av
programvaren. Forfattere av fri programvare ser på den andre siden
etter en kombinasjon av det følgende:
</p>
<ul>
<li>
Å ikke la koden sin bli brukt i komersiell programvare. Siden de
utgir koden sin for bruk allmen bruk, vil de se til at ikke
andre stjeler den. I dette tilfellet ses kildekoden på som en
forvaltning: Du kan bruke den, såfremt du spiller med de samme
reglene.
</li>
<li>
Beskytte renheten av kodens forfatterskap. Folk er stolte av
arbeidet sitt og vil ikke at andre skal komme og fjerne navnet
sitt eller påstå at de skrev det.
</li>
<li>
Distribusjon av kildekode. Et av problemene med det meste av
proprietær kode er at du ikke kan reparere feil eller tilpasse
den, siden kildekoden er ikke tilgjengelig. Det kan også hende
at bedriften som skrev koden ikke lenger støtter maskinvaren
din. Mange frie lisenser tvinger distribusjon av kildekoden.
Dette beskytter brukeren ved å gi dem adgang til å tilpasse
programvaren for sine behov.
</li>
<li>
Tvinge alt arbeid som inkluderer deres arbeid (slike arbeider
kalles <em>nedstammet arbeid</em>, eller <em>deriverte
verker</em>) til å bruke den samme lisensen.
</li>
</ul>
<p>
Mange skriver sin egen lisens. Dette ses på med ublide øyer,
fordi det å skrive en lisens som gjør det du vil involverer
hårfine temaer. Alt for ofte er de brukte ordvendingene enten
tvetydig, eller folk lager betingelser som er i konflikt med
hverandre. Å skrive en lisens som ville holdt opp i retten er
enda vanskeligere. Heldigvis er det allerede skrevet et flertall
lisenser som sikkert sier det du vil.
</p>
<p>
Tre av de mest utbredte lisensene er:
</p>
<ul>
<li>
<a href="https://www.gnu.org/copyleft/gpl.html">GNU General Public License (GPL)</a>.
Endel god bakgrunnsinformasjon om programvarelisenser og en kopi av lisensen finner du på
<a href="https://www.gnu.org/copyleft/copyleft">GNUs nettsider</a>.
Dette er verdens mest vanlige fri programvarelisens.
</li>
<li>
<a href="http://language.perl.com/misc/Artistic.html">Artistic License</a>.
</li>
<li>
<a href="https://opensource.org/licenses/BSD-3-Clause">BSD-lisens</A>.
</li>
</ul>
<p>
Noen egenskaper disse lisensene har til felles:
</p>
<ul>
<li>
Du kan installere programvaren på så mange maskiner du vil.
</li>
<li>
Et ubegrenset antall personer kan bruke programvaren samtidig.
</li>
<li>
Du kan lage så mange kopier av programvaren du vil, og gi dem
til hvem du vil (fri eller åpen videreformidling).
</li>
<li>
Det er ingen restriksjoner mot å endre programvaren (bortsett
fra å holde visse notiser vedlike).
</li>
<li>
Det er ingen restriksjoner mot å distribuere, eller ens å selge,
programvaren.
</li>
</ul>
<p>
Det siste punktet, som tillater programvaren å bli solgt for
fortjeneste, ser ut til å stride mot hele vitsen med fri
programvare. Det er faktisk en av styrkene. Siden lisensen
tillater fri videreformidling, så snart en person får en kopi kan
de gi den bort selv. De kan til og med prøve å selge den. I
praksis koster det så og si ingenting å lage elektroniske kopier
av programvare. Tilbud og etterspørsel holder prisene nede. Om
det er passende for et stort stykke programvare eller en samling
av programvare å bli formidlet på ett eller annet medium, slik som
cd, kan leverandøren ta betalt hva de vil. Dersom fortjenesten er
for høy, derimot, vil nye leverandører komme inn på markedet og
konkurranse vil drive prisen ned. Som resultat, kan du kjøpe en
distribusjon av Debian på flere CD-er for ca. 50 kroner.
</p>
<p>
Selv om fri programvare ikke er helt fri for begrensninger (det er
bare å utgi noe til allmenn eie gjør det), gir det brukeren
fleksibilitet til å gjøre det han trenger for å få gjort arbeid.
Samtidig beskytter det rettighetene til forfatteren. Dette er
skikkelig frihet.
</p>
<p>
Debian GNU/Linux er en sterk støttespiller av fri programvare. Siden
mange forskjellige lisenser er brukt på programvare, ble et sett
av veiledninger, <a href="../social_contract#guidelines">Debian
veiledning for fri programvare</A>, utviklet for å klekke ut en
fornuftig definisjon av hva som gjør opp fri programvare. Bare
programvare som er i samsvar med disse veiledningene er tillatt i
Debians hoveddistribusjon.
</p>
# Local variables:
# mode: sgml
# sgml-indent-data:t
# sgml-doctype:"../.doctype"
# End:
|
