1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
116
117
118
119
120
121
122
123
124
125
126
127
128
129
130
131
132
133
134
135
136
137
138
139
140
141
142
143
144
145
146
147
148
149
150
151
152
153
154
155
156
157
158
159
160
161
162
|
#use wml::debian::template title="Hva betyr fri?" MAINPAGE="true"
#use wml::debian::translation-check translation="2de158b0e259c30eefd06baf983e4930de3d7412" maintainer="Hans F. Nordhaug"
# Oversatt til norsk av Tor Slettnes (tor@slett.net)
# Oppdatert av Hans F. Nordhaug <hansfn@gmail.com>
<link href="$(HOME)/font-awesome.css" rel="stylesheet" type="text/css">
<div id="toc">
<ul class="toc">
<li><a href="#freesoftware">Fri som i ...?</a></li>
<li><a href="#licenses">Programvarelisenser</a></li>
<li><a href="#choose">Hvordan velge en lisens?</a></li>
</ul>
</div>
<aside>
<p><span class="fas fa-caret-right fa-3x"></span> I februar 1998
forsøkte en gruppe å erstatte uttrykket
<a href="https://www.gnu.org/philosophy/free-sw">fri programvare</a> med
<a href="https://opensource.org/osd">åpen kildekode-programvare</a>.
Denne terminologidebatten reflekterer underliggende filosofiske forskjeller,
men de praktiske kravene til programvarelisenser og diskusjonen på resten
av denne siden, er essensielt den samme for fri programvare og åpen programvare.</p>
</aside>
<h2><a id="freesoftware">Fri som i ...?</a></h2>
<p>
Mange som er ukjent med fri programvare blir forvirret fordi ordet
"fri" og uttrykket "fri programvare" ikke brukes på den måten de
venter seg. For dem betyr fri "gratis". En engelsk ordbok lister
nesten 20 forskjellige meninger for "fri". Bare en av disse er
"gratis". Alle de andre viser til frihet og mangel på tvang. Når
vi snakker om <em>fri programvare</em>, mener vi frihet, ikke
pris.
</p>
<p>
Programvare som er fri bare i den meningen at du ikke trenger å
betale for den er nesten ikke fri i det hele tatt. Kanskje er du
forhindret fra å videreformidle den, og du er nesten helt sikkert
forhindret fra å forbedre den. Programvare som er lisensiert uten kostnader
er vanligvis et våpen i en markedsføringskampanje for å fremme et
beslektet produkt, eller å drive en mindre konkurrent ut av drift.
Det fins ingen garanti for at den vil forbli gratis.
</p>
<p>
For en uinnvidd er programvare enten fri eller ikke fri.
Virkeligheten er en del mer komplisert enn som så. For å forstå
hva folk mener når de kaller programvaren sin fri, må vi ta en
liten omvei inn i programvare-lisensenes verden.
</p>
<h2><a id="licenses">Programvarelisenser</a></h2>
<p>
Opphavsrett (copyright) er en måte å beskytte rettighetene
til forfatteren av særskilte typer arbeid. I de fleste land er
programvare du skriver automatisk beskyttet med kopirettigheter.
En lisens er forfatterens måte å tillate bruk av
sitt verk (programvare i dette tilfellet) for andre,
på måter som er akseptabel for vedkommende. Det er opp til
forfatteren å inkludere en lisens som kunngjør på hvilke måter
programvaren kan bli brukt.
</p>
<p style="text-align:center"><button type="button"><span class="fas fa-book-open fa-2x"></span>
<a href="https://www.copyright.gov/">Les mer om opphavsrett</a></button></p>
<p>Naturligvis krever forskjellige omstendigheter forskjellige lisenser.
Programvarebedrifter leter etter måter å beskytte sine verdier på og utgir
derfor ofte kun kompilert kode som ikke kan leses av mennesker. De legger
også mange restriksjoner på bruken av programvaren. På den andre siden fokuserer
forfattere av fri programvare primært på forskjellige regler, ofte en
kombinasjon av følgende punkter:</p>
<ul>
<li>
Å ikke la koden sin bli brukt i komersiell programvare. Siden de
utgir koden sin for bruk allmen bruk, vil de se til at ikke
andre stjeler den. I dette tilfellet ses kildekoden på som en
forvaltning: Du kan bruke den, såfremt du spiller med de samme
reglene.
</li>
<li>
Beskytte renheten av kodens forfatterskap. Folk er stolte av
arbeidet sitt og vil ikke at andre skal komme og fjerne navnet
sitt eller påstå at de skrev det.
</li>
<li>
Distribusjon av kildekode. Et av problemene med det meste av
proprietær kode er at du ikke kan reparere feil eller tilpasse
den, siden kildekoden er ikke tilgjengelig. Det kan også hende
at bedriften som skrev koden ikke lenger støtter maskinvaren
din. Mange frie lisenser tvinger distribusjon av kildekoden.
Dette beskytter brukeren ved å gi dem adgang til å tilpasse
programvaren for sine behov.
</li>
<li>
Tvinge alt arbeid som inkluderer deres arbeid (slike arbeider
kalles <em>nedstammet arbeid</em>, eller <em>deriverte
verker</em>) til å bruke den samme lisensen.
</li>
</ul>
<aside>
<p><span class="fas fa-caret-right fa-3x"></span> Tre av de mest utbredte fri
programvare-lisensene er
<a href="https://www.gnu.org/copyleft/gpl.html">GNU General Public License (GPL)</a>,
<a href="https://opensource.org/blog/license/artistic-2-0">Artistic License</a> og
<a href="https://opensource.org/blog/license/bsd-3-clause">BSD Style License</a>.
</aside>
<h2><a id="choose">Hvordan velge en lisens?</a></h2>
<p>Noen ganger skriver folk sine egne lisenser, som kan være problematisk,
og ikke blir sett på med blide øyne i fri programvare-fellesskapet.
Alt for ofte er de brukte formuleringene enten tvetydig, eller folk lager
betingelser som er i konflikt med hverandre. Å skrive en lisens som ville
holdt opp i retten er enda vanskeligere. Heldigvis er det allerede skrevet
en rekke lisenser som man kan velge mellom. De har følgende likhetstrekk:
</p>
<ul>
<li>Brukeren kan installere programvaren på så mange maskiner han vil.</li>
<li>Et ubegrenset antall personer kan bruke programvaren samtidig.</li>
<li>Brukeren kan lage så mange kopier av programvaren han vil, og gi dem
til hvem han vil (fri eller åpen videreformidling).</li>
<li> Det er ingen restriksjoner mot å endre programvaren (bortsett
fra å holde visse notiser vedlike).</li>
<li> Det er ingen restriksjoner mot å distribuere,
eller til og med å selge, programvaren.</li>
</ul>
<p>
Det siste punktet, som tillater programvaren å bli solgt for fortjeneste,
ser ut til å stride mot hele vitsen med fri programvare. Det er faktisk
en av styrkene. Siden lisensen tillater fri videreformidling, så snart
en person får en kopi kan de gi den bort selv. De kan til og med prøve
å selge den. </p>
<p>
Selv om fri programvare ikke er helt fri for begrensninger (det er bare
å utgi noe til allmenn eie gjør det), gir det brukeren fleksibilitet til
å gjøre det han trenger for å få gjort arbeid. Samtidig beskytter det
rettighetene til forfatteren. Dette er skikkelig frihet.
Debian-projektet og dets medlemmer går sterkt inn for fri programvare. Vi har
utformet <a href="../social_contract#guidelines">Debians retningslinjer for
fri programvare (DFSG)</a>, for å ha en fornuftig definisjon av hva fri programvare
er etter vår mening. Kun programvare som lever opp til DFSG, er tillatt
i vår primære Debian-distribusjon.</p>
# Local variables:
# mode: sgml
# sgml-indent-data:t
# sgml-doctype:"../.doctype"
# End:
|
