(nb) Synced intro/about.wml and added intro/philosophy.wml

Since most of the text on philosophy.wml is taken from about.wml,
I moved the common text for the "topics" what, free, who and history
to about_sub_<topic>.data and included them on each page.

6 files changed, 173 insertions, 149 deletions

diff --git a/norwegian/intro/about.wml b/norwegian/intro/about.wml
index 2fed8324a2e..0b0b7e3b5fe 100644
--- a/norwegian/intro/about.wml
+++ b/norwegian/intro/about.wml
@@ -1,8 +1,8 @@
 #use wml::debian::template title="Om Debian"
 #include "$(ENGLISHDIR)/releases/info"
-#use wml::debian::translation-check translation="6f3adf6374f35194686f89dec2ba66b1ecf3bb5f" maintainer="Hans F. Nordhaug"
-# Oversatt til norsk av Tor Slettnes (tor@slett.net)
-# Oppdatert av Hans F. Nordhaug <hansfn@gmail.com>
+#use wml::debian::translation-check translation="849f83139b69ccd125dd30434842680c0deb8971" maintainer="Hans F. Nordhaug"
+# Opprinnelig oversatt til norsk av Tor Slettnes (tor@slett.net)
+# Vedlikeholdt av Hans F. Nordhaug <hansfn@gmail.com>
 
   <ul class="toc">
     <li><a href="#what">HVA er Debian?</a></li>
@@ -22,97 +22,9 @@
     <li><a href="#history">Hvordan startet det hele?</a></li>
   </ul>
 
-  <h2><a name="what">HVA er Debian?</a></h2>
+#include "about_sub_what.data"
 
-
-  <p>
-    <a href="$(HOME)">Debian-prosjektet</a> er en samling av individer
-    som har gjort det som felles mål å utvikle et <a href="free">fritt
-    tilgjengelig</a> operativsystem. Dette operativsystemet heter
-    <strong>Debian</strong>.
-  </p>
-
-  <p>
-    Et operativsystem er samlingen av grunnleggende programmer og
-    verktøyer som får maskinen din til å virke.  I senteret av
-    operativsystemet er kjernen.  Kjernen er det mest fundamentale
-    programmet på maskinen; den sørger for husholdningen, og lar deg
-    starte andre programmer.</p>
-
-  <p>
-    Debian-systemer bruker for tiden
-    <a href="https://www.kernel.org/">Linux</a>- eller 
-    <a href="https://www.freebsd.org/">FreeBSD</a>-kjernen. 
-    Linux er en helt fri programvare started av
-    <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Linus_Torvalds">Linus Torvalds</a>
-    og støttet av tusenvis av programmerere fra hele verden. FreeBSD 
-    er et operativsystem som inkluderer en kjerne og annen programvare.
-  </p>
-
-  <p>
-    Imidlertid er arbeid i gang for å gjøre Debian tilgjengelig for
-    andre kjerner, først og fremst for
-    <a href="https://www.gnu.org/software/hurd/hurd.html">Hurd</a>.
-    Hurd er en samling av tjenester som opererer på toppen av en
-    mikrokjerne (f.eks. Mach) for å utføre forskjellige oppgaver.
-    Hurd er fri programvare, produsert av
-    <a href="https://www.gnu.org/">GNU-prosjektet.</a></p>
-
-  <p>
-    En stor del av de grunnleggende verktøyene som gjør ut
-    operativsystemet kommer fra <a href="https://www.gnu.org/">GNU</a>,
-    derav navnene GNU/Linux, GNU/kFreeBSD og GNU/Hurd. 
-    Disse verktøyene er også fri programvare.</p>
-  
-  <p>
-    Selvfølgelig, det folk vil ha er programmer.
-    Programmer til å hjelpe dem gjøre det de vil ha gjort, fra å
-    redigere dokumenter til å drive en bedrift til å spille spill til å
-    skrive mer programvare. Debian kommer med over <packages_in_stable>
-    <a href="$(DISTRIB)/packages">pakker</a> (ferdigbygde programmer pakket
-    inn i et egnet format for lettvint installering og oppgradering på
-    maskinen din), en pakkebehandler (APT) og andre verktøy som gjør det
-    mulig å administrere tusenvis av pakker på tusenvis av datamaskiner
-    like enkelt som å installere et enkelt program.
-    Alt sammen <a href="free">fritt tilgjengelig</a>.</p>
-
-  <p>
-    Sammenlign dette systemet med et tårn.  På bunnen er kjernen.
-    Oppå her er alle de grunnleggende verktøyene.  Neste trinn er all
-    programvaren som du kjører på maskinen din.  På toppen av tårnet er
-    Debian &mdash; som omsorgsfullt organiserer og tilpasser alt slik at
-    det virker i sammen.</p>
-
-  <h2>Alt dette er <a href="free" name="free">fritt tilgjengelig?</a></h2>
-
-  <p>
-    Kanskje undrer du på: Hvorfor vil folk bruke time etter time av
-    sin egen tid til å skrive programvare, omstendelig pakke det, og
-    deretter <em>gi</em> alt dette bort?  Svarene er like varierte som
-    folkene som bidrar.  Noen liker å hjelpe andre.  Mange skriver
-    programmer for å lære mer om datamaskiner.  Flere og flere ser etter
-    måter å unngå oppblåste prisene på programvare.  En
-    voksende flokk bidrar som en takk for all den programvaren de har
-    fått gratis og fritt fra andre.  Mange i akademiske sirkler lager
-    fri programvare for å hjelpe til med å få utbredt resultatene av
-    forskningen sin til allmenn bruk.  Bedrifter hjelper med å
-    vedlikeholde fri programvare slik at de kan ha et ord med i hvordan
-    det utvikles -- det fins ingen raskere måte å få inn en ny funksjon
-    enn å implementere det selv!  Selvsagt er det mange av oss som
-    bidrar fordi vi liker å holde på med det.</p>
-
-  <p>
-    Debian er til den grad tilegnet fri programvare at vi syntes det
-    ville være nyttig om dette var formalisert i et slags dokument.
-    Dermed ble vår <a href="$(HOME)/social_contract">sosiale
-    kontrakt</a> født.</p>
-
-  <p>
-    Selv om Debian tror på fri programvare, fins det forhold hvor folk
-    vil ha eller trenger ufri programvare på maskinen sin.  Hvor det
-    er mulig støtter Debian dette.  Det fins en økende menge av pakker
-    hvis eneste rolle er å installere ufri programvare på et
-    Debiansystem.</p>
+#include "about_sub_free.data"
 
   <h2><a name="CD">Dere sier fritt tilgjengelig, men CDer og
       båndbredde koster penger!</a></h2>
@@ -128,13 +40,6 @@
     ord betaler du for det fysisk mediumet som brukes til å levere
     programvaren, og ikke for selve programvaren.</p>
 
-  <p>
-    Når vi bruker ordet "fri", mener vi
-    programvare-<strong>"frihet"</strong>, ikke "gratis".  Du kan lese
-    mer om <a href="free">hva vi mener med "fri programvare"</a> og
-    <a href="https://www.gnu.org/philosophy/free-sw">hva Free
-      Software Foundation sier</a> om temaet.</p>
-
   <h2><a name="disbelief">De fleste programvarene koster tusenvis.
       Hvordan kan du gi det bort?</a></h2>
 
@@ -175,10 +80,9 @@
     for den stabile utgaven</a>.</p>
 
   <p>
-    Nesten all vanlig maskinvare støttes.  Om du vil forsikre at all
-    maskinvaren din er støttet, sjekk med
-    <a href="https://www.tldp.org/HOWTO/Hardware-HOWTO/">Linux
-    Hardware Compatibility HOWTO</a>.</p>
+    Nesten all vanlig maskinvare støttes. Om du vil forsikre deg at alle
+    enheter koblet til maskinen din er støttet, sjekk wiki-siden
+    <a href="https://wiki.debian.org/InstallingDebianOn/">DebianOn</a>.</p>
 
   <p>
     Det fins noen bedrifter som gjør det vanskelig å støtte
@@ -230,16 +134,6 @@
       Se <a href="../distrib/">siden om å få tak i Debian</a> for mer
       informasjon.</p>
 
-  <p>
-    Dersom du ikke har gjort det ennå, vil du kanskje først se på 
-    <a href="https://www.tldp.org/HOWTO/Hardware-HOWTO/">Linux
-      Hardware Compatibility HOWTO</a>.</p>
-
-  <p>
-    Glem ikke å se igjennom <a href="$(DISTRIB)/packages">pakkene</a>
-    vi tilbyr (vi håper du ikke blir skremt av det store
-    antallet).</p>
-
   <h2><a name="support">Jeg klarer ikke å sette alt opp selv.
       Hvor får jeg brukerstøtte for Debian?</a></h2>
 
@@ -258,20 +152,13 @@
 
   <h2><a name="who">Hvem er dere egentlig?</a></h2>
 
-    <p>
-      Debian er satt sammen av nesten ett tusen aktive
-      <a href="$(DEVEL)/people">utviklere</a> spredt 
-      <a href="$(DEVEL)/developers.loc">rundt omkring i verden</a>, 
-      som bidrar i fritiden sin. Få av utviklerne har faktisk
-      møtt hverandre personlig. Samtalene skjer for det meste gjennom
-      e-post (listene fins hos lists.debian.org) og IRC (kanalen #debian 
-      hos irc.debian.org).</p>
+#include "about_sub_who.data"
 
     <p>
-      Debian-prosjektet har en nøye <a href="organization">organisert
-      struktur</a>. For mer informasjon om hvordan Debian ser ut fra insiden,
-      se deg rundt på <a href="$(DEVEL)/">utviklerhjørnet</a>.</p>
-
+      Den komplette listen med offisielle Debian-medlemmer fins på
+      <a href="https://nm.debian.org/members">nm.debian.org</a>, hvor 
+      medlemskap håndteres. En bredere liste med bidragsytere til Debian fins på
+      <a href="https://contributors.debian.org">contributors.debian.org</a>.</p>
 
   <h2><a name="users">Hvem bruker Debian?</a></h2>
 
@@ -284,26 +171,4 @@
       kjente organisasjoner som har sendt inn korte beskrivelser av
       hvordan og hvorfor de bruker Debian.</p>
 
-  <h2><a name="history">Hvordan startet det hele?</a></h2>
-
-  <p>
-    Debian startet i august 1993 av Ian Murdock, som en ny
-    distribusjon med en åpen utviklingsmodell, i samsvar med Linux og
-    GNU.  Hensikten med Debian var å bygge et nøyaktig og møysommelig
-    verk, og deretter å vedlikeholde og støtte det med lignende omsorg.
-    Det startet som en liten, tettbygd gruppe av «frie» programmerere, og
-    vokste gradvis til en stor, velorganisert forening av utviklere og
-    brukere.  Se <a href="$(DOC)/manuals/project-history/">den
-      detaljerte historien</a>.</p>
-
-  <p>
-    Siden mange har spurt, er Debian uttalt «deb-ii-n».  Dette kommer
-    fra navnene på opprinneren, Ian Murdock [uttales «ii-n»], og konen
-    hans, Debra.</p>
-
-
-# Local variables:
-# mode: sgml
-# sgml-indent-data:t
-# sgml-doctype:"../.doctype"
-# End:
+#include "about_sub_history.data"
diff --git a/norwegian/intro/about_sub_free.data b/norwegian/intro/about_sub_free.data
new file mode 100644
index 00000000000..acf4f0e4891
--- /dev/null
+++ b/norwegian/intro/about_sub_free.data
@@ -0,0 +1,38 @@
+  <h2>Er alt dette <a href="free" name="free">fritt tilgjengelig?</a></h2>
+
+  <p>
+    Når vi bruker ordet "fri", mener vi
+    programvare-<strong>"frihet"</strong>, ikke "gratis".  Du kan lese
+    mer om <a href="free">hva vi mener med "fri programvare"</a> og
+    <a href="https://www.gnu.org/philosophy/free-sw">hva Free
+      Software Foundation sier</a> om temaet.</p>
+
+  <p>
+    Kanskje undrer du på: Hvorfor vil folk bruke time etter time av
+    sin egen tid til å skrive programvare, omstendelig pakke det, og
+    deretter <em>gi</em> alt dette bort?  Svarene er like varierte som
+    folkene som bidrar.  Noen liker å hjelpe andre.  Mange skriver
+    programmer for å lære mer om datamaskiner.  Flere og flere ser etter
+    måter å unngå oppblåste prisene på programvare.  En
+    voksende flokk bidrar som en takk for all den programvaren de har
+    fått gratis og fritt fra andre.  Mange i akademiske sirkler lager
+    fri programvare for å hjelpe til med å få utbredt resultatene av
+    forskningen sin til allmenn bruk.  Bedrifter hjelper med å
+    vedlikeholde fri programvare slik at de kan ha et ord med i hvordan
+    det utvikles -- det fins ingen raskere måte å få inn en ny funksjon
+    enn å implementere det selv!  Selvsagt er det mange av oss som
+    bidrar fordi vi liker å holde på med det.</p>
+
+  <p>
+    Debian er til den grad tilegnet fri programvare at vi syntes det
+    ville være nyttig om dette var formalisert i et slags dokument.
+    Dermed ble vår <a href="$(HOME)/social_contract">sosiale
+    kontrakt</a> født.</p>
+
+  <p>
+    Selv om Debian tror på fri programvare, fins det forhold hvor folk
+    vil ha eller trenger ufri programvare på maskinen sin.  Hvor det
+    er mulig støtter Debian dette.  Det fins en økende menge av pakker
+    hvis eneste rolle er å installere ufri programvare på et
+    Debiansystem.</p>
+
diff --git a/norwegian/intro/about_sub_history.data b/norwegian/intro/about_sub_history.data
new file mode 100644
index 00000000000..054f0e26c86
--- /dev/null
+++ b/norwegian/intro/about_sub_history.data
@@ -0,0 +1,16 @@
+  <h2><a name="history">Hvordan startet det hele?</a></h2>
+
+  <p>
+    Debian startet i august 1993 av Ian Murdock, som en ny
+    distribusjon med en åpen utviklingsmodell, i samsvar med Linux og
+    GNU.  Hensikten med Debian var å bygge et nøyaktig og møysommelig
+    verk, og deretter å vedlikeholde og støtte det med lignende omsorg.
+    Det startet som en liten, tettbygd gruppe av «frie» programmerere, og
+    vokste gradvis til en stor, velorganisert forening av utviklere og
+    brukere.  Se <a href="$(DOC)/manuals/project-history/">den
+      detaljerte historien</a>.</p>
+
+  <p>
+    Siden mange har spurt, er Debian uttalt «deb-ii-n».  Dette kommer
+    fra navnene på opprinneren, Ian Murdock [uttales «ii-n»], og konen
+    hans, Debra.</p>
diff --git a/norwegian/intro/about_sub_what.data b/norwegian/intro/about_sub_what.data
new file mode 100644
index 00000000000..0f7d35ba325
--- /dev/null
+++ b/norwegian/intro/about_sub_what.data
@@ -0,0 +1,61 @@
+  <h2><a name="what">HVA er Debian?</a></h2>
+
+
+  <p>
+    <a href="$(HOME)">Debian-prosjektet</a> er en samling av individer
+    som har gjort det som felles mål å utvikle et <a href="free">fritt
+    tilgjengelig</a> operativsystem. Dette operativsystemet heter
+    <strong>Debian</strong>.
+  </p>
+
+  <p>
+    Et operativsystem er samlingen av grunnleggende programmer og
+    verktøyer som får maskinen din til å virke.  I senteret av
+    operativsystemet er kjernen.  Kjernen er det mest fundamentale
+    programmet på maskinen; den sørger for husholdningen, og lar deg
+    starte andre programmer.</p>
+
+  <p>
+    Debian-systemer bruker for tiden
+    <a href="https://www.kernel.org/">Linux</a>- eller 
+    <a href="https://www.freebsd.org/">FreeBSD</a>-kjernen. 
+    Linux er en helt fri programvare started av
+    <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Linus_Torvalds">Linus Torvalds</a>
+    og støttet av tusenvis av programmerere fra hele verden. FreeBSD 
+    er et operativsystem som inkluderer en kjerne og annen programvare.
+  </p>
+
+  <p>
+    Imidlertid er arbeid i gang for å gjøre Debian tilgjengelig for
+    andre kjerner, først og fremst for
+    <a href="https://www.gnu.org/software/hurd/hurd.html">Hurd</a>.
+    Hurd er en samling av tjenester som opererer på toppen av en
+    mikrokjerne (f.eks. Mach) for å utføre forskjellige oppgaver.
+    Hurd er fri programvare, produsert av
+    <a href="https://www.gnu.org/">GNU-prosjektet.</a></p>
+
+  <p>
+    En stor del av de grunnleggende verktøyene som gjør ut
+    operativsystemet kommer fra <a href="https://www.gnu.org/">GNU</a>,
+    derav navnene GNU/Linux, GNU/kFreeBSD og GNU/Hurd. 
+    Disse verktøyene er også fri programvare.</p>
+  
+  <p>
+    Selvfølgelig, det folk vil ha er programmer.
+    Programmer til å hjelpe dem gjøre det de vil ha gjort, fra å
+    redigere dokumenter til å drive en bedrift til å spille spill til å
+    skrive mer programvare. Debian kommer med over <packages_in_stable>
+    <a href="$(DISTRIB)/packages">pakker</a> (ferdigbygde programmer pakket
+    inn i et egnet format for lettvint installering og oppgradering på
+    maskinen din), en pakkebehandler (APT) og andre verktøy som gjør det
+    mulig å administrere tusenvis av pakker på tusenvis av datamaskiner
+    like enkelt som å installere et enkelt program.
+    Alt sammen <a href="free">fritt tilgjengelig</a>.</p>
+
+  <p>
+    Sammenlign dette systemet med et tårn.  På bunnen er kjernen.
+    Oppå her er alle de grunnleggende verktøyene.  Neste trinn er all
+    programvaren som du kjører på maskinen din.  På toppen av tårnet er
+    Debian &mdash; som omsorgsfullt organiserer og tilpasser alt slik at
+    det virker i sammen.</p>
+
diff --git a/norwegian/intro/about_sub_who.data b/norwegian/intro/about_sub_who.data
new file mode 100644
index 00000000000..c9210259cc5
--- /dev/null
+++ b/norwegian/intro/about_sub_who.data
@@ -0,0 +1,12 @@
+    <p>
+      Debian produseres av nesten ett tusen aktive utviklere spredt 
+      <a href="$(DEVEL)/developers.loc">rundt omkring i verden</a>, 
+      som bidrar i fritiden sin. Få av utviklerne har faktisk
+      møtt hverandre personlig. Samtalene skjer for det meste gjennom
+      e-post (listene fins hos lists.debian.org) og IRC (kanalen #debian 
+      hos irc.debian.org).</p>
+
+    <p>
+      Debian-prosjektet har en nøye <a href="organization">organisert
+      struktur</a>. For mer informasjon om hvordan Debian ser ut fra innsiden,
+      se deg rundt på <a href="$(DEVEL)/">utviklerhjørnet</a>.</p>
diff --git a/norwegian/intro/philosophy.wml b/norwegian/intro/philosophy.wml
new file mode 100644
index 00000000000..22de4ac802a
--- /dev/null
+++ b/norwegian/intro/philosophy.wml
@@ -0,0 +1,32 @@
+#use wml::debian::template title="Vår filosofi: Hvorfor vi gjør det og hvordan gjør vi det"
+#include "$(ENGLISHDIR)/releases/info"
+#use wml::debian::translation-check translation="8d625100deb403dba223e3cecbac44a283fe02ff" maintainer="Hans F. Nordhaug"
+
+<ul class="toc">
+<li><a href="#what">HVA er Debian?</a>
+<li><a href="#free">Er alt dette fritt tilgjengelig?</a></li>
+<li><a href="#how">Hvordan arbeider fellesskapet som et projekt?</a>
+<li><a href="#history">Hvordan begynte det hele?</a>
+</ul>
+
+#include "about_sub_what.data"
+
+#include "about_sub_free.data"
+
+<h2><a name="how">Hvordan arbeider fellesskapet som et projekt?</a></h2>
+
+#include "about_sub_who.data"
+
+<p>De primære dokumentene som forklarer hvordan fellesskapet arbeider, er 
+følgende:</p>
+
+<ul>
+<li><a href="$(DEVEL)/constitution">Debians vedtekter</a></li>
+<li><a href="../social_contract"></a>Den sosiale kontrakten og retningslinjene for friprogramvare</li>
+<li><a href="diversity">Mangfoldserklæringen</a></li>
+<li><a href="../code_of_conduct">Etiske retningslinjer</a></li>
+<li><a href="../doc/developers-reference/">Oppslagsboken for utviklere</a></li>
+<li><a href="../doc/debian-policy/">Debians policy</a></li>
+</ul>
+
+#include "about_sub_history.data"